Kan vi stole på statistikk?

Statistikk er et viktig verktøy som hjelper oss å forstå verden rundt oss. Ved å samle inn og analysere tall får man objektiv kunnskap om viktige forhold i samfunnet. Faktakunnskap gjør det enklere å fatte gode politiske beslutninger.

Men statistikk kan også villede mer enn å veilede. Det handler om hvordan statistikken presenteres, hva som tas med, hva som utelates, og hva man sammenlikner med. Tall kan presenteres på en måte som gir et feil inntrykk, for eksempel ved å bruke små utvalg, utelate viktig informasjon eller vise grafer som overdriver forskjeller. I denne videoen får du blant annet vite hva cherrypicking er, og hvordan du unngår å bli lurt av statistikk.


  • Før elevene ser videoen: 

    1. Diskuter med den du sitter ved siden av. Hvordan tror du statistikk kan brukes og misbrukes i samfunnsdebatten? 

    2. Har du blitt lurt av eller misledet av statistikk? Hvis så, hvordan?

    Etter at elevene har sett videoen: 

    1. I videoen er det et eksempel om fravær. Forklar de to måtene tallene kan brukes, og hvilke budskap som da kommer frem. 

    2. Hva mener professor Jo Røislien med at det er lettere å sette et tall på konkrete ting som vekt eller høyde enn om samfunnsforhold? Og hva skjer når noen bruker statistikk for å fremme sin egen agenda?

    3. Hva mener redaktør Gunnar Stavrum med “cherry picking”? 

    4. Hvorfor er det viktig med god statistikk i samfunnsdebatten? Hva skjer hvis ikke har statistikk? 

    5. Hvorfor elsker mediene store tall, ifølge journalist Marte Skogstad? Hvordan kan dette være problematisk? Forklar eksempelet med navnet “Emma”. Hvorfor virker det først som at Emma har blitt veldig mye mindre populært, selv om det ikke stemmer?

    6. Hvilke tre spørsmål tar journalist Marte Skogstad opp mot slutten? Hva tenker du: Hvorfor er disse rådene viktige?

    Undersøk og finn ut av:

    Redaktør Gunnar Stavrum uttaler i videoen at «den som vinner kampen om fakta, vinner kampen om makta”. I 2020 var det valg i USA, og den daværende amerikanske presidenten Donald Trump tapte mot tidligere president Joe Biden. Det var ikke et resultat Trump aksepterte. Bruk internett, og finn svar på spørsmålene under: 

    1. Hvorfor aksepterte ikke Donald Trump valgnederlaget i 2020? Skriv ned de argumentene han brukte. 

    2. Hvilke fakta bekrefter at det faktisk var Joe Biden som vant dette valget? 

    3. Hvilke konsekvenser fikk Trump sine falske påstander? Tips: Se på stormingen av Kongressen den 6. januar. Se også om ulike kilder på internett har ulike syn på denne saken? (Se forslag til kilder under “Kilder og ressurser”).

    4. Hva kan være farene ved at statistikk og tall misbrukes av politikere? 

    Diskusjonsoppgave:

    Se på denne statistikken fra Folkehelseinstituttet (FHI). Du må laste ned PDF filen til høyre for oppgavene for å se statistikken.

    1: Forklar med egne ord hva du ser i denne statistikken til læringspartneren din. 

    2: Hvilke påstander stemmer? Diskuter med læringspartneren din. 

    1. Dramatisk oppgang i aborter fra 2021 til 2023.

    2. Aborttallene er nesten like i 2025 som i 2022.

    3. Det er ikke så stor oppgang i aborttallene.

    Diskuter disse spørsmålene med læringspartneren din:

    1. Hvor starter y-aksen (det er aksen med antall aborter)? 

    2. Er det noe som er problematisk med at y-aksen starter der? 

    3. Hvilken informasjon får vi ikke ettersom y-aksen starter der? 

  • Tips til ulike kilder du kan bruke i “Undersøk og finn ut av” oppgaven:

    Det hvite hus skriver om hva som skjedde i valget i 2020: https://trumpwhitehouse.archives.gov/briefings-statements/remarks-president-trump-election/

    En nyhetsartikkelen fra British Broadcasting Corporation (BBC) om hva som skjedde i valget i 2020: https://www.bbc.com/news/election-us-2020-54788636

  • Relevante kompetansemål: 

    Norsk (NOR01-07) 

    Demokrati og medborgerskap

    I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

    VG2 yrkesfag

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

    VG1 studieforberedende: 

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

    VG2 studieforbedrende: 

    • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

    VG3 studieforbedrende: 

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

    VG3 påbygg: 

    • bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

    • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

    Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

    Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

    • utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

    • utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

    • reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

    • vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

    • vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten

Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.

Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?

Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt medborgerskap ved Anders Hervik.

Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no