Fra ide til vedtak i demokratiet
Har du noen gang brent for en sak, og lurt på hva du kan gjøre for at den skal bli vedtatt?
Den formelle veien fra forslag til beslutning er ofte lang og byråkratisk. Saksbehandlingen starter gjerne i et politisk parti hvor den diskuteres og kanskje går videre som et forslag. Så må den gjennom grundig utredning i byråkratiet før den kan fremmes og behandles i politiske organer.
I denne videoen lærer du mer om hvordan politiske saker oppstår og blir til vedtak som påvirker folks liv. Og hva slags rolle spiller egentlig media for at saker kommer på dagsorden?
-
Før du ser videoen:
1. Hva er et demokrati og hvordan fungerer det norske demokratiet? Diskuter med læringspartneren din.
2. Hvis du brenner for en sak, hvordan kan du fremme den i et demokrati? Diskuter med læringspartneren din.
Etter du har sett videoen:
1: Hvordan kan du engasjere deg i saker hvis du er under 18 år, ifølge Masud Gharahkhani?
2: Journalist Marte Skogstad peker på at det finnes en snarvei for å endre en lov. Hva viser hun til da?
3: Hva mener man med begrepet mediestormen?
4: Hvorfor er denne stormen så effektiv?
5: Hvem bestemmer hva media skal skrive om?
6: Hvordan jobber journalister for å få fram politiske saker?
7: Hva mener journalisten Marte Skogstad med at journalistene og politikerne kan bli for “tette”?
8: Hva er risikoen med at journalister og politikere er for “tette”?
9: Demokratiet er ikke en maskin som går av seg selv, det er en kamp om oppmerksomhet, kontakter og argumenter, sier Marte Skogstad. Hva mener hun med dette?
Undersøk og finn ut av:
1: Gå inn på din kommunens hjemmesider og finn den politiske agendaen.
Velg bystyret (hvis du bor i en bykommune), eller kommunestyre. Finn referatet fra sist møte.
Velg en sak som ble tatt opp sist møte, og svar på spørsmålene under:
Hadde ulike politikere forskjellige syn på saken?
Hva er din mening om denne saken?
2: Har ungdommen et eget kommunestyre eller bystyre der du bor? I noen kommuner heter det ungdomsråd. Finn frem til dette, og svar på spørsmålene under:
Hvem er leder av dette?
Hvilke saker engasjerer ungdomsrådet/ungdommens bystyre seg i der du bor?
Hvordan kan du fremme en sak du brenner for? Er det ungdomspartier der du bor? Hvem er lederen i de ungdomspartiene der du bor? Hva jobber de for?
Diskusjonsoppgave:
Finn en sak fra ungdommens bystyre/ungdomsrådet i din kommune. Lag to til tre argumenter for eller imot den saken. Fortell om saken og diskuter med læringspartneren din.
-
Nettsiden til Ungdommens Bystyre i Kristiansand: https://www.ungdommens-bystyre.net
Nettsiden til Ungdommens Bystyre i Arendal: https://www.arendal.kommune.no/politikk-og-medvirkning/styrer-rad-og-utvalg/ungdommens-bystyre/
-
Relevante kompetansemål:
Norsk (NOR01-07)
Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
VG2 yrkesfag:
gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
VG1 studieforberedende:
gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG2 studieforbedrende:
reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG3 studieforbedrende:
bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 påbygg:
bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner
analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
Samfunnskunnskap (SAK01-01)
Demokrati og medborgerskap
I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.
Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag
utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder
vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
Historie (HIS01‑03)
Demokrati og medborgerskap
I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige. Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden. Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.
Historie fellesfag VG2
sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse
Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.
Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?
Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt medborgerskap ved Anders Hervik.
Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no