Uenighet er viktig i et demokrati.

I et fungerende demokrati er det helt avgjørende at man fritt kan ytre seg, og at myndighetene tilrettelegger for- og tillater et meningsmangfold. I Norge i dag er ytringsfriheten, med enkelte begrensninger, sikret i lovverket. Samtidig viser en undersøkelse fra Opinion i 2022 at fire av ti unge er redde for å si sin mening høyt. Hvordan kan vi sikre demokratiet hvis vi ikke har en velfungerende samfunnsdebatt? I dette læringsverktøyet ser vi nærmere på hvorfor nettopp uenighet er så viktig.


Kilde på statistikk: https://www.elevkanalen.no/samling/medielabben/produkt/1451/del/10517/artikkel/148994

  • Før elevene ser videoen: 

    1. Hva er egentlig kanselleringskultur (også kalt cancel culture)? 

    2. Hva tenker du: Hvilke konsekvenser kan det ha at noen mennesker ikke tør å si sin mening i et samfunn? 

    3. Hva tenker du: Er det noen meninger som ikke bør være tillatt å ytre?  

    4. Har du selv blitt “kansellert”? Eller vært med på “å kansellere” noen? 

    Etter at elevene har sett videoen: 

    1. Hva er, ifølge journalist Marte Skogstad, faren ved å kun høre på mennesker man er enig i? Og hvorfor kan det være sunt å lytte til de man er uenig med? 

    2. Er “cancel culture” egentlig noe nytt, eller har det påvirket samfunnet vårt lenge?

    3. Hva er det, ifølge førsteamanuensis Anine Kierulf, som truer ytringsfriheten i Norge? 

    4. Hvilke forskjeller nevnes mellom sosiale medier og redaktørstyrte medier? Og hva er et ekkokammer? 

    5. Hva er, ifølge Anine Kierulf, målet med en meningsbrytning? Og er du enig med henne? 

    Undersøk og finn ut av: 

    Spørsmål 1: I Norge i dag er det ytringsfrihet, og denne retten er sikret i blant annet grunnlovens §100 som sier: “Ytringsfrihet bør finne sted”. Samtidig er det ikke absolutt ytringsfrihet i Norge, og det er en rekke lover som begrenser hva vi kan ytre. Gå inn på lovdata.no og les gjennom de følgende paragrafene: § 185, § 187, § 263, og § 267. Lag så en oversikt over hva som står i lovparagrafene. Tenk deretter gjennom: Er du enig i at det er begrensninger på hva folk kan ytre, eller bør det være lov til å si akkurat hva du vil når du vil? 

    Spørsmål 2: Det finnes en rekke eksempler på personer som har fått trøbbel med loven på grunn av ytringene sine. Under finner du to saker med to komikere, Atle Antonsen og Bernt Hulsker. Les gjennom sakene og svar på spørsmålene: 

    1. Hva skjedde i saken med Atle Antonsen og Sumaya Jirde Ali? Og hva var utfallet? 

    2. Er du enig i utfallet i saken? 

    3. Hva skjedde i Hulsker-saken? 

    4. Hva tenker du: Var det riktig at Bernt Hulsker ble dømt til betinget fengsel? 

    5. Hvorfor ble det ulike utfall i de to sakene? 

    6. Hva tenker du: Burde det vært samme utfall i begge sakene? 

    Bernt Hulsker saken finner du her: https://www.nrk.no/norge/bernt-hulsker-dommes-til-betinget-fengsel-for-hatefulle-ytringer-1.16137827

    Atle Antonsen saken finner du her: https://www.nrk.no/norge/saken-mot-atle-antonsen-er-henlagt-1.16186183

    Diskusjonsoppgave

    Del 1: Ha en klasseromssamtale der klassen reflekterer og snakker om cancel culture og ekkokamere. Alle elevene kan reise seg opp og gjøre seg klare til å ta stilling til ulike påstander. De som er enige i påstanden kan for eksempel stille seg til venstre og de som er enige til høyre. Hvis man er usikker kan man stå midt i rommet. Det er viktig at elevene er sikre på hva “cancel culture” og “ekkokammer” er før aktiviteten begynner.  

    Klassen skal ta stilling til påstandene under, før elevene skal besvare og forklare hvorfor de står der de står: 

    1. Jeg tror “cancel culture” er et problem, og folk tør ikke å si det de mener. 

    2. “Jeg har blitt kansellert før”. 

    3. “Jeg har kansellert noen andre”. 

    4. “Noen bør faktisk bli kansellert. Enkelte ting skal man faktisk ikke si”. 

    5. “Mine sosiale medier er et ekkokammer, og de påvirker det jeg tenker og mener”. 

    6. “Jeg tror ekkokamre er skadelig for samfunnet vårt”. 

    Del 2: Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men som vi så i oppgaven over har den noen begrensninger. Under finner dere en rekke eksempler på ytringer elevene skal ta stilling til, og de skal vurdere hvorvidt de bør være lovlige ytringer eller ei (les: ikke om de er personlig enige i påstanden eller ei). Alle elevene kan reise seg opp og gjøre seg klare til å ta stilling til ulike påstander. De som er enige i at meningen bør være tillatt, kan for eksempel stille seg til venstre og de som er enige til høyre. Hvis man er usikker kan man stå midt i rommet. 

    1. "Alle muslimer er en trussel mot samfunnet."

    2. "Jeg synes religion generelt er skadelig for verden."

    3. "Hvis du stemmer på [politisk parti], burde du bli banket opp."

    4. "Homofile burde ikke få adoptere barn – det er unaturlig."

    5. "Jeg hater homofile og de bør ikke leve i Norge."

    6. "Hvis du kommer hit igjen, knuser jeg trynet ditt."

    7. "Jeg synes folk overdriver når de snakker om rasisme."

    8. “Jeg tror faktisk at alkohol er sunt, og jeg har lest flere forskningsrapporter som beviser dette”. 

    9. "Hvis du sier noe mer nå, så kommer jeg hjem til deg i kveld og knuser huset ditt."

    10. "Se hvor stygg hun er uten sminke!" (Bildet delt på Snapchat uten tillatelse)

    11. "Jeg håper at politiker X tar sitt eget liv. Da hadde Norge vært et bedre sted"

    12. "De som støtter Pride er hjernedøde idioter."

    13. "Jeg fikk akkurat vite at læreren vår har vært innlagt på psykiatrisk – tenk å være så gal! Og for en jævla taper også!"

    14. "Kvinner burde holde seg hjemme og ikke stemme."

    15. "Hvis noen gjør narr av meg igjen, så tar jeg med kniv på skolen."

  • Relevante kompetansemål: 

    Norsk (NOR01-07) 

    Demokrati og medborgerskap

    I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.


    VG2 yrkesfag

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping


    VG1 studieforberedende: 

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte


    VG2 studieforbedrende: 

    • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i


    VG3 studieforbedrende: 

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner


    VG3 påbygg: 

    • bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

    • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

    Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

    Demokrati og medborgerskap

    I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.


    Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

    • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

    • utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

    • reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

    • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 

    • vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.

Last ned PDF

Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?

Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt Medborgerskap ved Anders Hervik.

Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no