Hva er mediemanipulasjon?

Før elevene ser videoen: 

1. Har du hørt om mediemanipulasjon før? Hva betyr det? 

2. Har du lest saker i de redaktørstyrte mediene som ikke har vært sanne før? Eller at en sak har blitt vinklet på en måte som påvirker hva du mener? 

3. Har du sett eller hørt noe på sosiale medier som viste seg å ikke være sant? 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. Journalist Marte Skogstad kommer med noen eksempler på mediemanipulasjon i videoen. Hvilke eksempler kommer hun med? 

2. Olav Østrem, nyhetsredaktør i Faktisk.no, sier at en type mediemanipulasjon er vanligst. Hvilken er det? 

3. I videoen nevnes leger og deres syn på røyking. Hva kan, ifølge videoen, være utfordringen med å intervjue en lege som mener røykning er sunt? 

4. Hvilke motiver kan det ligge bak å lage og spre mediemanipulasjon? 

5. Hva er omvendt bildesøk? 

6. Hva er sensur? 

7. Hva er, ifølge videoen, motgiften mot sensur? 

Undersøk og finn ut av: 

Det er aktører, og særlig på sosiale medier, som aktivt driver med mediemanipulasjon for å oppnå for eksempel politiske og økonomiske mål.

Tidligere i læringsverktøyet så vi blant annet hvordan Russland aktivt prøvde å påvirke det amerikanske valget i 2016.  Kjenner du til andre eksempler på mediemanipulasjon? 

Bruk internett og finn eksempler på hvordan mediene enten har blitt manipulert eller det er blitt forsøkt å påvirke mediene (tips: se under for eksempeler på saker der mediene er blitt manipulert).

Svar også på de følgende spørsmålene: 

1. Hva handler saken om? 

2. Hvorfor tror man at mediene er blitt manipulert? 

3. Hvilke konsekvenser fikk det at mediene ble manipulert? 

Tips til saker:

1. USA og Storbritannia invaderte Saddam Husseins Irak i 2003 basert på det som viste seg å være en løgn om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen: a) En artikkel der den daværende norske statsministeren Kjell Magne Bondevik reflekterer om angrepet: https://www.forsvaretsforum.no/historie-irak-is/bondevik-invasjonen-av-irak-var-basert-pa-en-logn/315483 b) En annen artikkel om hvordan utenriksministeren Colin Powell prøvde å overbevise FN sin generalforsamling om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen: https://www.npr.org/2023/02/03/1151160567/colin-powell-iraq-un-weapons-mass-destruction

2. Andreas Wahl fra NRK programmet “Folkeopplysningen” prøvde å påvirke skolevalget på Lillestrøm videregående skole: https://www.nrk.no/norge/folkeopplysningen_-slik-forsokte-de-a-manipulere-skolevalget-1.14688590

3. I 2018 publiserte NRK en sak om et spektakulert bilde fra Telemark som viste seg å være manipulert: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/innrommer-at-bildet-er-manipulert-1.14083079

Diskusjonsoppgave: 

I et forsøk på å illustrere hvordan mediene og potensielle velgere kan bli manipulert prøvde programleder Andreas Wahl og NRK å påvirke valgkampen på Lillestrøm videregående skole under skolevalget i 2019. Målet var å få så mange elever som mulig til å stemme på Senterpartiet.  De lagde blant annet falske sosiale medieprofiler, hengt opp plakater, lagde en fiktiv organisasjon kalt “Den norske bonden”, og drev målrettede kampanjer på sosiale medier. Dere kan lese utfyllende om saken ved å følge denne lenken: https://www.nrk.no/norge/folkeopplysningen_-slik-forsokte-de-a-manipulere-skolevalget-1.14688590

Diskuter først fire og fire, før dere har en gjennomgang i klassen om spørsmålene under: 

1. Hva tenker dere om at NRK og Andreas Wahl forsøkte å påvirke skolevalget?

2. Var det etisk forsvarlig å manipulere valgkampen, selv om det var et eksperiment?

3. Kan slike eksperimenter svekke tilliten til valg og medier? Hvorfor/hvorfor ikke? 

4. Hva påvirker hva du skal stemme i et valg? Er det foreldrene dine? Sosiale medier? Venner?

NDLA om medier og manipulasjon: https://ndla.no/nb/r/kommunikasjon-og-kultur-1/medier-og-manipulasjon/fd3ec9e958

Faktisk.no om kildetillit og hvordan mediene velger ut kilder: https://tenk.faktisk.no/undervisningsopplegg/medier-og-kildetillit

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten