Hva er demokrati?

Før elevene ser videoen: 

1. Hva tenker du på når du hører demokrati? Hva betyr det egentlig? Her kan elevene for eksempel jobbe sammen to og to, før det åpnes opp for en klasseromssamtale der læreren for eksempel kan lage et tankekart på tavlen. 

2. I det gamle Hellas var det kun mannlige borgere som var født i Athen som kunne stemme. Kan vi da si at det var demokrati? Er det sånn i Norge i dag? Hvem kan stemme i Norge? 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. Hva er maktfordeling? Hvilke tre deler er det norske demokratiet delt inn i? 

2. Hvordan kan du delta i et demokrati ifølge videoen? 

3. Stortinget: Hva driver de med egentlig? Hvor mange representanter sitter på Stortinget, og hvor mange representanter trenger man for å få et flertall på Stortinget? Og hvem er stortingspresident?

4. Regjeringen:Hva holder regjeringen på med? Hvilken rolle har de? 

5. Rettssystemet: Hvilken rolle har de i et demokrati? Hvorfor er de viktige i et velfungerende demokrati? 

Undersøk og finn ut av:

1. 08. september 2025 var det stortingsvalg i Norge, og landets innbyggere stemte over hvem som skal bestemme. Bruk internett og finn ut av: 

1. Hvem satt i regjering før valget? Var dette en mindretallsregjering eller flertallsregjering? 

2. Hvilke saker var viktige i valget 2025?

3. Hvilke partier var det som stilte til valg? Hvem var lederen i de ulike partiene? Og hva var det de forskjellige partiene “sto for”? 

Diskusjonsoppgave: 

Arrangere en politisk debatt med påfølgende skole/klassevalg.

Del klassen i ulike grupper der de får tildelt partier uavhengig av hva elevenes politiske meninger egentlig er. Målet er at elevene både skal lære om hva de ulike partiene mener om ulike saker, samt øve på å ta andres perspektiv i en politisk diskusjon. 

De ulike gruppene må lese seg opp på hva de forskjellige partiene mener om noen eller alle sakene som er listet opp under eller finne noen saker de er opptatt av (se i “Kilder og ressurser” for lenker til ulike nettsider med informasjon som elevene kan bruke). 

Politiske saker:

1. Skatt - er skattenivået i Norge for høyt? For lavt? Helt passe? 

2. Klima og miljø - bør Norge fortsette å lete etter og utvinne olje og gass? Bør vi verne mer natur?

3. Arbeid og trygd - bør sykelønna i Norge reduseres? Hva skal vi gjøre for at flere nordmenn arbeider? 

4. Privat vs offentlig - bør det være private sykehus i Norge? Private skoler? Eller bør det offentlige drive velferdstjenestene? 

5. Ruspolitikk - bør det være straffbart å ha på seg en brukerdose med narkotika? 

6. Byene vs bygdene - bør staten hjelpe de som bor på bygda mer eller er det byene som fortjener et løft? Eller begge to kanskje? 

Etter at det er avholdt en debatt i klassen kan det avholdes et valg der elevene stemmer på det partiet de er mest enige i. Det er laget en mal for hvordan man kan stemme under (malen kan også lastes ned her): 

Skolevalg – Hvilket parti er du enig med?

Kryss av for partiet du vil stemme på.

Arbeiderpartiet (Ap) [ ]

Høyre (H) [ ]

Senterpartiet (Sp) [ ]

Fremskrittspartiet (FrP) [ ]

Sosialistisk Venstreparti (SV) [ ]

Rødt (R) [ ]

Venstre (V) [ ]

Miljøpartiet De Grønne (MDG) [ ]

Kristelig Folkeparti (KrF) [ ]

NRKs partiguide: https://www.nrk.no/valg/2025/partiguide/nb/politikken

Informasjon om valget 2025 fra valgdirektoratet: https://www.valg.no/for-velgere/velgerside/stortingsvalget-2025/

Nettsidene til de ulike partiene: 

Arbeiderpartiet: https://www.arbeiderpartiet.no/

Høyre: https://hoyre.no/

Fremskrittspartiet: https://www.frp.no/

Senterpartiet: https://www.senterpartiet.no/

Sosialistisk venstreparti: https://www.sv.no/

Venstre: https://www.venstre.no/

Kristelig folkeparti: https://krf.no/

Rødt: https://roedt.no/

Miljøpartiet De Grønne: https://mdg.no/

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn