Pressens regler

Før elevene ser videoen: 

1. Hvilke regler kjenner du til at pressen må følge? 

2. Tror du at alle som jobber i pressen alltid følger reglene? Kjenner du til noen saker der journalister har brutt såkalt “god presseskikk”? (Kjenner du ikke til noen saker kan du også bruke internett). 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. Hvilke regler som gjelder for pressen nevnes i videoen? Lag en liste over de reglene som nevnes av journalisten og de ulike redaktørene.  

2. I videoen nevnes “Vær varsom-plakaten”. Hva er det? 

3. Hva er forskjellen mellom reklame og journalistikk? 

Undersøk og finn ut av: 

I videoen og i introduksjonen nevnes “Vær Varsom-plakaten”. Bruk internett og finn ut av: 

1. Hvem har laget “Vær Varsom-plakaten”? 

2. Må alle aviser følge plakaten? 

3. Les gjennom plakaten og noter ned: hvilke punkter tenker du er de viktigste?

4. Hva er “Pressens Faglige Utvalg” (PFU)? 

Gå inn i PFU-basen, som er en oversikt over de sakene som PFU har behandlet, og finn to saker: en med brudd og en der det ikke er brudd (lenke: https://pfu.presse.no/pfu-basen). Svar deretter på de følgende spørsmålene: 

1. Hva har skjedd? 

2. Hvem er de to partene? 

3. Hvilke “punkter” i “Vær Varsom-plakaten” er det diskusjon om? 

4. Hva ble utfallet i saken? Og hva var PFU sin begrunnelse? 

5. Hva er egentlig konsekvensen av å bli dømt i PFU?

Diskusjonsoppgave: 

I denne diskusjonsoppgaven skal elevene først forberede seg i mindre grupper (3 - 4 elever), før det skal være en klasseromsdiskusjon. 

Under er det listet opp en rekke spørsmål og påstander som har sammenheng med “Vær-Varsom plakaten” som dere skal diskutere i grupper, notere ned hva dere tenker, og eventuelt finne mer informasjon via internett, før dere har en diskusjon i klassen: 

1. Hvorfor er det viktig at det er regler for pressen?  

2. Bør influensere og andre som er kjente på sosiale medier også følge “Vær Varsom-plakaten”? 

3. Kan det noen ganger være nødvendig å bryte “Vær Varsom-plakaten”? For eksempel punkt 2.5 “En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.” eller 3.6 “Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet har ingen rett til å få utlevert upublisert materiale.”

4. Hvis mediene blir dømt i PFU er konsekvensen at: “Mediene får ikke noen straff i form av bøter. Et brudd på god presseskikk betyr at mediene må publisere en fellende uttalelse på godt synlig plass, samt merke publiseringen på nett.” Er dette en grei straff? Eller er den for mild? Eller kanskje for streng? 

5. Hvorfor tror dere at pressen regulerer seg selv, og at det ikke er for eksempel politiet eller politikere som gjør det? 

6. I et leserinnlegg i avisen Aftenposten (se lenke under for hele innlegget) skriver Civita leder Kristin Clemet at “Mediene er lite mottagelige for kritikk fra utsiden. De er heller ikke flinke til å kritisere hverandre, enda det er en del av oppdraget.”. Er dere enige i kritikken hennes? Og eventuelt hvorfor? Lenke: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/jlry0q/taaler-ikke-pressen-kritikk

https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/

https://snl.no/Vær_varsom-plakaten

https://ndla.no/en/r/medie--og-informasjonskunnskap-1/var-varsom-plakaten-og-pressens-selvjustis/f5854a72bf

https://ndla.no/nb/e/medie--og-informasjonskunnskap-1/presseetikk/85913f2563

https://www.elevkanalen.no/samling/nasjonalavisuke/produkt/2622/del/18698/artikkel/188112?t=se

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Tverrfaglige tema:   

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

• utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

• reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

• utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn