Hva truer demokratiet?

Før elevene ser videoen: 

1. Hvilke trusler mener du det er mot demokratiet? Noter ned noen punkter og ha en samtale med den/de du sitter ved siden av. 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. I videoen beskrives det en rekke trusler mot demokratiet av journalisten Marte Skogstad og ulike politikere. Noter ned de ulike truslene, og tenk gjennom: hva tror du er den største trusselen mot demokratiet? Eller er det flere enn én som er alvorlig? Og hvorfor? 

2. Er det andre trusler mot det norske demokratiet enn de som nevnes i videoen? 

3. Det nevnes også en rekke måter man kan beskytte det norske demokratiet på. Hvilke måter nevnes? Og hvilke(n) tenker du er de(n) viktigste?  

4. Er det andre mekanismer som beskytter det norske demokratiet i tillegg til de som nevnes i videoen? 

Undersøk og finn ut av: 

I introteksten står det at flere land i verden defineres i dag som “flawed democracies” enn tidligere, og et av de landene er USA. Før du søker på internett, diskuter med de(n) du sitter ved siden av: hvorfor tror du det er sånn? Hva har skjedd? Noter ned de sentrale punktene fra samtalen deres. 

Etter at dere er ferdig med å prate sammen, bruk internett og finn flere svar på hvorfor stadig flere land er såkalte “flawed democracies”. Det er forslag til kilder dere kan bruke under “Kilder og ressurser”.

Diskusjonsoppgave: 

I den første delen så vi hvordan det er en rekke trusler mot demokratiet i Norge, og hvordan stadig flere land sine demokratier svekkes. I diskusjonsdelen skal elevene først jobbe i grupper der de tar stilling til casene under, før det avholdes en klasseromsdiskusjon om hva gruppene har svart og tenkt rundt de ulike casene. 

Case 1: 

Som et startpunkt for samtalen kan dere sammenligne hva dere kom fram til på oppgavene om videoen og diskuter hva som beskytter og truer det norske demokratiet. Deretter kan dere også sammenligne svarene deres på “undersøk og finn ut av” delen. 

Case 2: 

Se for dere at Norge får en regjering som starter å bestemme hva mediene kan skrive om ulike saker, er åpenlyst korrupte, og begynner å jukse i valgene for å sikre at de fortsetter å sitte med makten. I dette scenarioet: hva kan du/dere gjøre som innbyggere for å motarbeide en sånn regjering? Og hvis dette skjer i et av våre naboland, som Storbritannia eller Sverige, har vi i Norge også da et ansvar? 

Case 3: 

Noen ganger kan man høre påstanden “aaahh, demokrati er så ineffektivt og slitsomt. Det er mye bedre i Kina - der får de jo hvertfall gjort noe!”. Hva tenker dere: hvilke fordeler og ulemper er det med autoritære regimer? Og hvilke fordeler og ulemper har demokratiet som styreform? Og hvilken styreform tenker dere at Norge bør ha? Husk å begrunne svarene deres. 

Case 4: 

I dette scenarioet har dere fått utdelt en spåkule der dere kan se frem til 2050 og hvordan det går med demokratiet i både Norge og verden for øvrig. Hvordan ser det ut i spåkulen deres? Fortsetter Norge å være et velfungerende demokrati? Er Europa og Vesten fortsatt demokratiske? Har flere land blitt autoritære? Eller er det kanskje flere demokratier enn det er i dag?

En artikkel fra forskning.no der to forskere har litt ulikt syn på hvordan det går med verdens demokratier: https://www.forskning.no/demokrati-politikk/er-demokratiet-i-verden-na-satt-50-ar-tilbake/2483759

En artikkel fra forskning.no om hvordan sosiale medier påvirker demokratiet: https://www.forskning.no/demokrati-statsvitenskap/det-er-grunn-til-a-bekymre-seg-for-demokratiet-ifolge-ny-forskning/2114346

Lenke til Stortinget.no undervisningsnettsider om ulike trusler mot det norske demokratiet: https://undervisning.stortinget.no/nn/demokrati/kva-kjenneteiknar-eit-demokrati-og-kva-kan-trua-det/

En artikkel fra TV2.no om hvordan Europas demokratier er mer truet enn på 50 år: https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/ekspert-mener-europas-demokratier-er-mer-truet-enn-pa-50-ar-farlig/17389362/

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

Historie (HIS01‑03)

Demokrati og medborgerskap

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige. Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden. Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.

Historie fellesfag VG2 

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse