Hva er ytringsfrihet?

Før elevene ser videoen: 

1. Hva tenker du på når du hører begrepet ytringsfrihet? La elevene diskutere to og to i ca. fem minutter. Deretter åpnes det for klasseromssamtale, hvor lærer lager tankekart på tavla.  

2. Be elevene notere tre land hvor de tror ytringsfriheten har gode kår, og tre land hvor de tror den har dårlige kår. Dette gjøres uten hjelpemidler,  og elevene skal med stikkord begrunne valget. Avslutt med en kort refleksjon over valg av land i plenum.

Etter at elevene har sett videoen: 

Finn informasjon og noter ned: 

1. Hva er ytringsfrihet? 

2. Hvordan kan vi ytre oss i det norske samfunnet?

3. Hvordan kan algoritmer styre våre ytringer? 

4. Hva betyr det at ytringsfriheten er en menneskerettighet?

5. Hva innebærer det at ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven?

I filmen du har sett nevner Anine Kierulf at ytringsfriheten har begrensninger. Hvilke begrensninger nevner hun?

Undersøk og finn ut av: 

1. Høsten 2005 startet det som ble kalt karikaturstriden.  Bruk internett og finn ut av: 

   • Hva dreide karikaturstriden seg om?

   • På hvilken måte forholdt norske og danske myndigheter seg ulikt til denne konflikten?

   • På hvilken måte var det franske magasinet Charlie Hebdo involvert i karikaturstriden?

2. I 1989 utstedte det iranske prestestyret en fatwa mot den britiske forfatteren Salman Rushdie på bakgrunn av romanen Sataniske vers. Bruk internett og finn ut av: 

   • Hva er en fatwa?

   • Hva reagerte prestestyret i Iran på når det gjaldt Rushdies roman?

   • Hvilke konsekvenser fikk denne fatwaen i Norge?

   • Hvordan har det gått med Salman Rushdie etter fatwaen knyttet til Sataniske Vers?

Diskusjonsoppgave:

Arrangere en debatt:

Innledningsvis skal elevene ta stilling til påstanden «Det skal være lov å kritisere og gjøre narr av en religion». Elevene får utdelt hver sin lapp hvor de må svare ja eller nei. Når svarene er samlet inn deles klassen inn i to grupper etter hva de har svart på spørsmålet.

Nå skal elevene diskutere påstanden «Det bør være lov å publisere religiøse karikaturer». Elevene som svarte ja på det innledende spørsmålet skal nå argumentere mot at det bør være lov å trykke karikaturer, mens de som svarte nei skal argumentere for at det bør være lov.

Etter diskusjonen skal elevene forestille seg at de tilhører ett og samme parti og bli enige om en felles uttalelse knyttet til påstanden om karikaturer. I uttalelsen må det ligge en begrunnelse for klassen standpunkt. Læreren må lede både debatten og arbeidet med uttalelsen.

https://frittord.no/

https://www.history.com/articles/freedom-of-speech

Kierulf, Anine. 2021. Hva er ytringsfrihet? Oslo: Universitetsforlaget.

https://norskpen.no/

Olsen, Trygve Aas og Stavrum, Kjersti Løken. 2022. Rabalder. Kontroversielle ytringer gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug.

Rossavik, Frank. 2019. Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. Oslo: Cappelen Damm.

https://snl.no/fatwa

https://snl.no/karikaturstriden

https://snl.no/Salman_Rushdie

https://snl.no/ytringsfrihet

Norsk (NOR01-07) 

Tverrfaglige temaer: 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

• gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt

• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten

Religion og etikk (Religion 01-02)

• gjøre rede for og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk

• utforske og analysere hvordan religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur

• drøfte ulike former for religions- og livssynskritikk

• identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet