Retten til å si hva man mener

I antikkens Hellas hadde man allerede 500 år før vår tidsregning en oppfatning av ytringsfrihet og dennes betydning for demokratiet. Det var imidlertid først under opplysningstiden at tankene fikk sitt gjennombrudd og ble videreutviklet av filosofer som Locke, Mill og Rousseau. De fremhevet blant annet viktigheten av å kunne kritisere makthaverne uten å fengsles.

Filosofenes tankegods ble igjen viktig for prinsippene i flere av konstitusjonene som ble skrevet på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I USA ble ytringsfriheten vernet i grunnlovstilleggene i 1791, mens vi i Norge fikk vern av ytringsfriheten i Grunnloven av 1814. Ytringsfriheten blir sett på som en grunnleggende rettighet i et demokrati. Dette betyr at jo mindre ytringsfrihet desto svakere står demokratiet.

Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.

Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?

Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt Medborgerskap ved Anders Hervik.

Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no