Journalistrollen

Før elevene ser videoen: 

I denne videoen skal vi bli kjent med journalistrollen. Hva tenker du på når du hører “journalist”? Og hva er egentlig en journalist? 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. En rekke journalister blir intervjuet om hva de mener er det beste med jobben. Noter ned minst tre grunner til at de liker jobben. Hva tenker du? Virker jobben spennende? 

2. Journalist i Nettavisen.no, Maria Madeleine Knutsen, har skrevet om en sak fra Frankrike. Hva handler denne saken om, og hvorfor er dette en aktuell sak? 

3. I videoen nevnes det fem nyhetskriterier som journalister jobber etter. Hva er de? 

4. Må man ha utdanning for å kalle seg journalist? Kan hvem som helst kalle seg en journalist? Hvilke konsekvenser kan det ha? 

Undersøk og finn ut av: 

 Elevene jobber individuelt og finner svar på spørsmål via internett. 

Bruk den følgende lenken fra utdanning.no og finn svaret på følgende spørsmål: https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/journalist

1. Hvordan blir man journalist? 

2. Hva er forskjellen på en journalist og en kommunikasjonsrådgiver? 

3. Hva er, ifølge Utdanning.no, viktige egenskaper en journalist bør ha? 

4. Hva er gjennomsnittslønna for en journalist? 

5. Hvilken utdanning har vanligvis en journalist?  

Å være journalist er heller ikke en risikofri jobb, og det gjelder særlig i udemokratiske land som styres av autoritære regimer som frykter at journalister skal skrive noe som kan true deres posisjon. I 2023 ble det ifølge Committee to Protect Journalists drept 81 journalister på jobb. Les gjennom artikkelen fra forskning.no om hvordan “Det er blitt farligere å være journalist” (lenke: https://www.forskning.no/journalistikk-kilden-kjonn-og-samfunn/det-er-blitt-farligere-a-vaere-journalist/2299064) og besvar spørsmålene: 

1. hvorfor har det, ifølge artikkelen, blitt mer farlig å være journalist?

2. har kjønn en påvirkning på hvordan det er å være journalist i en konfliktsone? 

3. hvilken rolle spiller sosiale medier på hvordan det er å være journalist i vår tid? 

bruk internett og søk opp et av de landene i verden som ikke har pressefrihet. Hvorfor er det så krevende å være journalist i dette landet? Og hva skjer med journalister som bryter med det myndighetene mener? Følg lenken for å få en oversikt over hvordan det står til med pressefrihet i ulike land: https://fn.no/Statistikk/pressefrihet

Diskusjonsoppgave: 

Elevene jobber først i grupper på tre til fire, før temaet tas opp og diskuteres i plenum. 

Nordmenn elsker å ligge og steike i sola på sommeren, og det er kanskje ikke så rart når man tenker på de lange og kalde vinterene vi har her i nord. Sol i moderate mengder er også sunt og kan gi positive effekter på vår psykiske helse, potensielt motvirke enkelte sykdommer, og tilfører kroppen D-vitamin (Korneliussen, 2012). Samtidig kan overeksponering for sol og solbrenthet føre til rynker (NHI.no, u.å.) og, i verste fall, kreft i huden. I 2024 ble det registrert 3315 tilfeller med hudkreft i Norge, og 58 mennesker mistet livet samme året (Folkehelseinstituttet, 2025). Norge er faktisk i verdenstoppen i antallet tilfeller med hudkreft (Rognaldsen & Tørressen, 2024). 

Folkehelseinstituttet (2024) anbefaler at man tar pauser fra solen, unngår soling midt på dagen, og bruk av solkrem. På tross av norske myndigheters anbefaling er bruken av solkrem blitt stadig mer omdiskutert, og en rekke nordmenn er usikre på om det er trygt å smøre seg inn i solkrem samtidig som de frykter både hudkreft og rynker. Så hva bør man egentlig gjøre? Se på kildene under og vurder: 

1. Hva er forskjellen(e) på kildene?

2. Hvilken kilde stoler du mest på? Og hvorfor stoler du mer på noen kilder enn andre? 

3. Man sier ofte at man kan stole på redaktørstyrte medier, som for eksempel Nettavisen.no, NRK.no eller Aftenposten.no. Hvorfor sier man ofte det? Og kan man alltid det? Er det tilfeller der mediene tar feil eller gjør tabber? Tips: ta en titt på PFU.no og se om du finner noen saker der mediene har gjort feil: https://pfu.presse.no/pfu-basen

4. Og til slutt: bør man eller bør man ikke bruke solkrem? 

Kilde 1: 
Under finner du en lenke til instagramprofilen til den amerikanske influenseren gubbahomestead: 

https://www.instagram.com/reel/DMTEw34vyhc/

Kilde 2: 
Dette er en artikkel fra NRK.no sine nettsider skrevet av journalistene Emilie Granum og Mairi Macdonald: 

https://www.nrk.no/sorlandet/kreftforeningens-seks-rad-til-hva-du-ma-vite-om-solkrem-1.17438601

Kilde 3: 
Under finner du en artikkel skrevet av journalisten Siw Ellen Jakobsen for nettsiden Forskning.no: 

https://www.forskning.no/kreft/er-solkrem-skadelig-for-oss/2212476

Korneliussen, I. (2012, 05. mai). Spør en forsker: Hvor mye sol er sunt? Forskning.no. https://www.forskning.no/aldring-spor-en-forsker-menneskekroppen/spor-en-forsker-hvor-mye-sol-er-sunt/711091

NHI.no. (u.å.). Rynker: Årsaker. Hentet 29.juli 2025 fra:
https://nhi.no/sykdommer/hud/solforbrenning-og-lysomfindtlige-hudlidelser/rynker/arsaker

Folkehelseinstituttet. (2025, 06. mai). Hudkreft. Fhi.no. https://www.fhi.no/kreft/nokkeltall/kreftformer/hudkreft/?term=

Rognaldsen, E. & Tørressen, A.R. (2024, 08. mai). Økning i hud- og fø­flekkreft: – Det er fort gjort å glemme solkremen. NRK.no.https://www.nrk.no/sorlandet/okning-i-hud--og-foflekkreft_-_-det-er-fort-gjort-a-glemme-solkremen-1.16874392

Folkehelseinstituttet. (2024, 04. April). Sol og solvett - 10 ting du bør vite om soling.
https://www.fhi.no/kl/straling/sol-og-solvett/

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Tverrfaglige tema:  

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

• utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

• reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

• utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn