Redaktørrollen

Før elevene ser videoen: 

1. Filmen handler om redaktørrollen. Og hva er egentlig en redaktør? Har du hørt om det tidligere? 

2. Hva er redaktørstyrte medier? Og er det forskjell på nyheter som kommer fra redaktørstyrte medier og for eksempel fra en Tiktoker som @norwayrob? 

Etter at elevene har sett videoen: 

1. Hva er ifølge videoen en sjefredaktør sin oppgave i en avis? 

2. Finnes det andre redaktører i en avis enn sjefredaktøren? 

3. Hvem er Gunnar Stavrum? Og hva er det som irriterer ham? 

Undersøk og finn ut av: 

I denne oppgaven skal du undersøke tre anmeldelser av den nye elektriske familie-SUVen til Volvo: EX90 (se lenker under). Fokuset i oppgaven er ikke på selve innholdet i anmeldelsen, men heller på forskjellen på de ulike anmelderne. Det er dermed din oppgave å finne ut av: 

1. Hva er forskjellen på utgiverne av tre ulike annonsene? 

2. Kan du stole mer på en av utgiverne? Hvis det er tilfellet: hvorfor er det sånn? Og er det en av utgiverne du tenker er minst troverdig? 

Etter at du har undersøkt de tre annonsene og svart på spørsmålene kan du diskutere svarene dine med den/de du sitter ved siden av.  

Kilde 1: 

Bilbladet Motor har testet Volvo EX90: https://www.motor.no/bil/motor-har-testet-volvo-ex90/311999

Kilde 2: 

Nettsiden Bilglede.no sin test av Volvo EX90: https://www.bilglede.no/autostrada/i/o3qlQg/test-av-et-deilig-familievalg-fra-volvo

Kilde 3: 

Influenseren forrest.auto.reviews.official sin anmeldelse:  https://www.instagram.com/p/CnownK7ruzT/

Diskusjonsoppgave: 

I denne diskusjonsoppgaven skal elevene først forberede seg i mindre grupper (3 - 4 elever), før det skal være en klasseromsdiskusjon. 

Under finner dere en rekke caser som en sjefredaktør muligens må ta stilling til i løpet av en arbeidsdag. Ta på dere redaktørbrillene og bestem dere for: Hva ville dere gjort? Og hvorfor?

Ytringsfrihet vs. ansvar

Skal en redaktør alltid publisere alt folk har rett til å si?

• Case 1: En politiker kommer med svært rasistiske utspill og bruker n-ordet. Bør det publiseres, eller kan det spre hat?

• Case 2: Noen skriver et leserinnlegg som hevder at klimaendringer er "fake". Skal redaktøren trykke det, eller er det farlig å spre falsk informasjon?

Vanskelige presseetiske valg

Hva gjør en redaktør når en kjent person er anklaget for noe alvorlig? 

• Case 1: Bør navnet til en kjendis som er mistenkt for voldtekt publiseres før vedkommende er dømt?

• Case 2: En avis får tilgang til private bilder eller meldinger. Kan avisen publisere det?

Penger og klikk

Skal redaktører kun tenke på klikk, annonser og penger?

• Case 1: En nettavis prioriterer artikler som får flest klikk selv om de er overfladiske og lite opplysende. 

• Case 2: Et selskap som har annonser i avisen ber om at kritisk omtale av selskapet ikke publiseres. Hva bør redaktøren gjøre?

Barn og unge i mediene

Redaktøren har ansvar for sårbare grupper, og særlig for de som er mindreårige.

• Case 1: En ungdom begår selvmord, og familien deler en åpen historie. Skal avisen publisere den? Eller er det dårlig presseskikk?

• Case 2: En 14-åring er mistenkt for kriminalitet. Skal vedkommende anonymiseres?

Krig, katastrofer og død

Hvordan skal en redaktør håndtere dekning av krig, sult og naturkatastrofer? 

• Case 1: Bør bilder av døde og skadde barn fra krig publiseres?

• Case 2: Aviser bruker ofte sterke bilder fra naturkatastrofer. Gir det empati, eller utnytter man andres lidelse? 

Kunstig intelligens og redaktøransvar

Hva skjer når KI skriver nyheter?

• Case 1: En nettavis bruker KI til å produsere artikler, men så oppdages det en rekke feil i saken. Hvem har ansvaret?

• Case 2: En leser får KI til å lage et leserinnlegg og informerer avisen om det. Bør redaktøren tillate at det publiseres? 

https://snl.no/redaktør

https://ndla.no/nb/r/mediesamfunnet-3/redaksjonelle-og-private-medieaktorar/88fb541fe8/17377

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/redaktor

https://presse.no/pfu/etiske-regler/redaktorplakaten/

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Tverrfaglige tema:  

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar

• utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar

• reflektere over kva det inneber å vere medborgar, og samanlikne korleis politiske system er organiserte i forskjellige land og område

• utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn