Ikke la deg villede!

Det kan være ulike motiver for å spre falske nyheter. I mange tilfeller vil avsender ikke en gang være klar over at vedkommende sprer slikt. Mer alvorlig er det når avsender er motivert av makt og har store ressurser.

Russland har formidlet falske nyheter i forbindelse med valg i flere land. I tillegg spres mye desinformasjon i forbindelse med krigen mot Ukraina. Et mål med denne desinformasjonen er blant annet å forhindre at vi støtter våre politikere i å bevilge penger til våpen. Spørsmålet er hva hver enkelt av oss kan gjøre for å avsløre falske nyheter og forhindre spredningen av dem.

  • Før elevene ser videoen: 

    1. Elevene reflekterer individuelt over hvorfor noen sprer falske nyheter. Lærer leder oppsummering i plenum 

    2. Elevene sitter sammen to og to og diskuterer hva som er den største utfordringen med falske nyheter. Lærer leder oppsummering i plenum.

    Etter at elevene har sett videoen: 

    Finn informasjon og noter ned: 

    1. Hvilke motiver kan en avsender ha for å formidle falske nyheter?

    2. Hva gjør en kilde troverdig?

    3. Hvilke utfordringer er knyttet til sosiale medier når det gjelder falske nyheter?

    4. Er det noen norske politikere som har kalt nyheter for falske?

    5. Hvordan ville du gått frem hvis du skulle faktasjekke en nyhet du har fått i feeden din?

    Undersøk og finn ut av:

    1. Russlands invaderte Ukraina 22. februar 2022. Norge har tatt klar side i konflikten og støtter Ukraina med penger og våpen. I tillegg har vi tatt i mot mange ukrainske flyktninger. Bruk internett og finn ut av: 

    • Hvordan konflikten fremstilles i norske medier

    • Eksempler i sosiale medier på ufordelaktig fremstilling av Zelenskyj

    • Hvordan norske medier har dekket disse fremstillingene av Zelenskyj

    2. Etter Hamas terroraksjon i Israel 7.oktober 2023 har Israel ført krig mot Hamas i Gaza, og den palestinske sivilbefolkningen har lidd store tap. Bruk internett og finn ut av: 

    • Hvordan konflikten fremstilles i norske medier

    • Hvordan konflikten fremstilles i sosiale medier

    • Finn eksempler på falske nyheter fra konflikten

    3. I videoen nevner Olav Østrem at KI kan gi uriktig informasjon. Bruk internett og finn ut av: 

    • Hvorfor KI kan gi uriktig informasjon

    • Eksempler på uriktig informasjon fra KI

    • Hva deepfake er

    • Hvordan en stat som ønsker å påvirke opinionen i et land kan benytte KI

    Diskusjonsoppgaver

    1. Refleksjonsnotat

    Del elevene i grupper på fire. Hver gruppe får utdelt et dagsaktuelt politisk tema knyttet til for eksempel skatt, kriminalitet eller innvandring. Gruppen skal bli enige om et felles standpunkt i saken. Deretter skal de lage en plan for hvordan gruppen kan påvirke unge mellom 16-19 til å bli enige i sitt syn. I planen skal de bruke elementer som er helt på grensen av hva man kan kalle falske nyheter. Gruppen skal videre diskutere hvor grensen mellom ekte og falske nyheter går, og lage et refleksjonsnotat.  Dette notatet skal inneholde eksempler fra diskusjonen i gruppen, og leveres som dokument i Word.  

    2. Feiltolkning

    Del klassen i grupper på fire. Deltakerne i gruppen skal først lese artikkelen fra forskning.no angående feiltolkning. Deretter skal alle gruppene få utdelt samme aktuelle nyhetssak med et typisk splittende tema. Hver gruppe skal diskutere seg frem til hvordan de forstår saken, og hvorfor gruppemedlemmene oppfatter den ulikt. Deretter leder læreren en plenumsdiskusjon med alle gruppene. 

    3. Algoritmer

    Del klassen i grupper på tre. Les først denne artikkelen fra Amnesty om algoritmer. Hver av gruppene skal diskutere påstanden «Facebooks algoritmer er en trussel mot demokratiet». Deretter diskuterer gruppene hvordan hver enkelt av oss kan forholde oss til algoritmene i  sosiale medier. Læreren oppsummerer diskusjonene avslutningsvis.

    4. Norske politikere

    Ved enkelte tilfeller har norske politikere kalt motstanderes uttalelser for «fake news». Også nyheter og kommentarer fra aviser har fått slike karakteristikker. Klassen skal nå ta stilling til uttalelsen «Det er problematisk at politikere benytter termen falske nyheter om meninger de er uenige i». Del gjerne klassen i to, med en gruppe som er enig i påstanden, og en som er uenig.

  • Relevante kompetansemål: 

    Norsk (NOR01-07) 

    Tverrfaglige temaer: 

    Demokrati og medborgerskap

    I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

    VG2 yrkesfag

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

    VG1 studieforberedende: 

    • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

    • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

    • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

    VG2 studieforbedrende: 

    • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

    VG3 studieforbedrende: 

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

    VG3 påbygg: 

    • bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

    • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

    • bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

    Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

    Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

    • utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

    • utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

    • reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

    • vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

    • vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten

Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.

Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?

Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt medborgerskap ved Anders Hervik.

Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no