Ytringsansvar og ytringsfrihet
Du er ansvarlig for det du sier
Det finnes ingen stater hvor ytringsfriheten er absolutt. Vi har både formelle og uformelle rammer for hva som kan og bør ytres. I et fritt land som Norge bærer den som ytrer seg et ansvar for at ytringene ikke skader. Samtidig kan uenighet oppleves ubehagelig, og ytringsfriheten gir også rom for stemmer vi kanskje ikke har lyst til å høre på. Vi må tåle uenighet og ubehag for å skape god meningsbrytning.
Vårt ytringsansvar strekker seg enda lengre enn å selv ikke komme med ulovlige og hatefulle ytringer. I et demokrati er vi avhengig av at feilinformasjon og desinformasjon motsies. Dette er et ansvar vi alle sammen bærer. Ytringsansvaret innebærer også at det vi ytrer ikke bevisst er usant.
-
Før elevene ser videoen:
Hva tenker du på når du hører begrepet ytringsansvar? La elevene reflektere individuelt over hva et slikt ansvar innebærer for dem personlig.
Diskuter kort hva elevenes ansvar ville vært hvis læreren kom med en åpenbart krenkende uttalelse til en medelev i en undervisningstime. Hva innebærer det å holde munn, og hvorfor gjør man i så fall det?
Etter at elevene har sett videoen:
Finn informasjon og noter ned:
Hva er ytringsansvar?
Hvilke regler har vi når det kommer til hatefulle ytringer i Norge?
Hvorfor har moderne retsstater regler som begrenser ytringsfriheten?
Hvilke fire tips kommer Anine Kierulf med når det gjelder å debattere?
Hva mener Kierulf er den viktigste forutsetningen for meningsbrytning?
Hvorfor er meningsbrytning så viktig for demokratiet?
Finn eksempler på at du selv ikke har tatt ytringsansvaret ditt
Undersøk og finn ut av:
1. Straffelovens §185 regulerer hatefulle ytringer. Bruk internett og finn ut av:
Eksempler på at denne paragrafen har kommet til anvendelse
Hvordan Høyesterett har forholdt seg til hatefulle ytringer
I hvilke medier det forekommer flest hatefulle ytringer
2. I 2022 sjikanerte komikeren Atle Antonsen samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali på en bar i Oslo. Bruk internett og finn ut av:
Hva Atle Antonsen ytret
Hvordan Sumaya Jirde Ali reagerte på Antonsens ytring
Hvordan politiet reagerte på hendelsen
Hvordan politiet begrunnet sin reaksjon
3. Det verste terrorangrepet i norsk etterkrigshistorie hendte 22. juli 2011 da 69 mennesker ble skutt og drept på AUFs sommerleir på Utøya. Ofrene var hovedsakelig ungdommer. Terroristen hadde tidligere på dagen sprengt en bombe i regjeringskvartalet som tok livet av 8 mennesker. Bruk internett og finn ut av:
Hvilken rolle terroren 22.juli har hatt i debatten om ytringsansvar
Hva slags type ytringer etterlatte og overlevende har mottatt i etterkant av terrorangrepet
Om ytringskulturen oppleves romsligere eller snevrere etter terrorangrepet i 2011
Diskusjonsoppgave:
Arrangere en debatt:
Innledningsvis repeteres Anine Kierulfs fire tips til hvordan man bør tilnærme seg en debatt.
Del klassen inn i grupper med fire deltakere i hver gruppe. Hver av gruppene skal diskutere påstandene nedenfor og bli enige om en felles formulering med gruppens standpunkt knyttet til påstanden. Når gruppene er ferdige med alle påstandene skal de felles formuleringene gjennomgås i plenum. Deretter foretas det en avstemning i klassen om hva som er den beste formuleringen knyttet til hver enkelt påstand.
Påstander:
«Vi har alle ytringsansvar»
«Aviser og influencere bør ikke skrive om saken mot Marius Høiby»
«De overlevende etter Utøya må tåle at andre er uenige i meningene deres»
«Atle Antonsen burde vært siktet et straffelovens §185 for ytringene mot Sumaya Jirde Ali»
-
Kierulf, Anine. 2021. Hva er ytringsfrihet? Oslo: Universitetsforlaget.
https://naob.no/ordbok/ytringsansvar
https://ndla.no/nb/r/kommunikasjon-og-kultur-1/uenighet-dialog-og-meningsbrytning/273eed8462
https://www.nrk.no/norge/saken-mot-atle-antonsen-er-henlagt-1.16186183
Olsen, Trygve Aas og Stavrum, Kjersti Løken. 2022. Rabalder. Kontroversielle ytringer gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-9/id2924020/?ch=11
Rossavik, Frank. 2019. Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise. Oslo: Cappelen Damm.
Østrem, Olav. 2021. Hatefulle ytringer. Lov og rett i krenkingens tid. Oslo: Cappelen Damm.
-
Relevante kompetansemål:
Norsk (NOR01-07)
Tverrfaglige temaer:
Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
VG2 yrkesfag:
gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
VG1 studieforberedende:
gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
VG2 studieforbedrende:
reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
VG3 studieforbedrende:
bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
VG3 påbygg:
bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner
analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
Samfunnskunnskap (SAK01-01)
Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag
utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger
reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder
vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn
gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt
vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
Religion og etikk (Religion 01-02)
identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner og identitet
Her kan du laste ned en PDF med introduksjonstekst til temaet, elevoppgaver, lenker til relevante nettressurser og oversikt over kompetansemål.
Har du spørsmål om dette læringsverktøyet?
Alle spørsmål om innhold og funksjon i dette læringsverktøyet kan rettes til Ungt medborgerskap ved Anders Hervik.
Ta kontakt med Anders på anders.hervik@amedia.no