Hva er falske nyheter?

Før elevene ser videoen: 

1. Hva tenker du på når du hører begrepet falske nyheter? Hver elev reflekter fem minutter og noterer noen eksempler på falske nyheter de har mottatt. Lærer tar en oppsummering i plenum. 

2. Elevene sitter sammen to og to og diskuterer om de noengang har blitt lurt av falske nyheter. Lærer tar en oppsummering i plenum. 

Etter at elevene har sett videoen: 

Finn informasjon og noter ned: 

1. Hva er falske nyheter? 

2. I hvilke medier finner vi falske nyheter? 

3. Hvorfor finnes det falske nyheter?

4. Hva er illegitim påvirkning?

5. Hva er forskjellen på feilinformasjon og desinformasjon?

6. Har jeg noengang bidratt til å spre falske nyheter?

Undersøk og finn ut av: 

1. Høsten 2025 var det stortingsvalg i Norge, og vi stemte over hvem som skal styre landet vårt. Bruk internett og finn ut av: 

• Hvordan fremmede stater kan påvirke valget

• Hvordan du kan forholde deg kildekritisk til de politiske nyhetene du mottar

• Hvordan du kan ta ytringsansvar i møte med falske nyheter

      2.  De siste årene har det pågått en debatt om solkrem faktisk forebygger hudkreft. Bruk  internett og finn ut av: 

• Noen ulike synspunkter når det gjelder bruk av solkrem

• Hva som kan føre til ulike oppfatninger om et slikt fenomen

• Om solkrem faktisk minsker risikoen for hudkreft

       3.  Da Donald Trump ble valgt til president for første gang i 2016 oppsto det en diskusjon rundt  hvorvidt Russland hadde påvirket det amerikanske presidentvalget. Bruk internett og finn ut av:

• Hvordan ble det hevdet at Russland hadde påvirket valget

• Hvilken interesse Russland kunne ha av å påvirke det amerikanske valget

•  Hvordan Donald Trump forholder seg til disse påstandene i dag

Diskusjonsoppgaver:

1. Del klassen i grupper på fire elever i hver gruppe. Hver gruppe skal lage en presentasjon av to nyhetssaker. Den ene skal være en ekte nyhet, mens den andre er falsk. Presentasjonene skal holdes for resten av klassen som skal stemme over hvilken sak som er ekte. Målet er å få en stemme til den falske saken. Etter at alle gruppene har presentert holdes en diskusjon om hvilke virkemidler gruppene benyttet for å overbevise hverandre om at den falske nyheten var ekte.

2. Del klassen i tre grupper. Den ene gruppen er et stort tech-selskap som er store når det gjelder sosiale medier. Gruppe nummer to er norske politikere, mens den siste gruppen er redaktører fra de største norske avisene. Gruppene får et kvarter til å forberede seg før en diskusjon rundt påstanden «Falske nyheter er en trussel mot demokratiet». Læreren leder debatten.

https://www.bbc.co.uk/bitesize/articles/zwcgn9q

https://www.cjr.org/special_report/fake_news_history.php

https://www.faktisk.no/

Kalsnes, Bente. 2019. Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale virkeligheten. Oslo: Cappelen Damm.

https://snl.no/falske_nyheter

https://teknologiradet.no/publication/valg-teknologi-og-politisk-pavirkning/

https://www.unesco.org/en/world-media-trends/fake-news-worldwide-statistics-facts

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Tverrfaglige temaer: 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten