Valgsystemet i Norge

Før elevene ser videoen: 

1. Hva vet du fra før om valg i Norge og valgsystemet? Skriv ned det du vet, og diskuter deretter med den du sitter ved siden av det dere kan fra før.

2. Hvilke politiske partier har vi i Norge? Og hva står de for? Lag en liste over de partiene du kjenner til, og hvilke saker som er viktig for dem.  

Etter at elevene har sett videoen: 

1. Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge, og hvor mange sitter på Stortinget? 

2. Hva er en sperregrense? 

3. Hva er forskjellen på direktemandater og utjevningsmandater? 

4. Hvorfor fikk MDG en representant i Finnmark ved valget i 2025 selv om de kun fikk 861 stemmer?  

5. Hvor teller stemmen din mest? I Finnmark eller i Oslo? Hva tenker du? Er det rettferdig? 

6. Hva er hovedforskjellene mellom venstresiden og høyresiden i norsk politikk? 

7. Lag en liste med alle de norske partiene som er representert på Stortinget, og hva som er de viktigste sakene hvert parti. 

8. Hvor stor er valgdeltakelsen i Norge? Er det noen grupper som stemmer mer enn andre?  

Undersøk og finn ut av: 

Både Storbritannia og Norge er stater som har lange demokratisk tradisjoner, og begge blir regnet som velfungerende liberale demokratier. Hvordan demokratiene fungerer i praksis er likevel svært ulikt. 

Les først artikkelen fra NRK: https://www.nrk.no/urix/forstemann-over-malstreken-vinner_-1.12343260

Se deretter videon om det britiske valgsystemet: https://www.tv2.no/video/nyheter/slik-fungerer-den-britiske-valgordningen/20204610

Les så denne artikkelen fra Stortinget til slutt: https://undervisning.stortinget.no/valg/hvordan-velges-stortinget/

1: Hva er de største forskjellene på det norske og det britiske valgsystemet? 

2: Hva menes med forholdstallsvalg og flertallsvalg? 

3: Hva er positive og negative sider med det britiske valgsystemet? 

4: Skriv ned tre argumenter for det norske valgsystemet og tre argumenter for det britiske

Diskusjonsoppgave:

Diskuter først fordelene og ulempene med de ulike valgsystemene med læringspartneren din. Skriv ned det dere kommer frem til.

Ved Stortingsvalget i 2017 fikk Kristelig folkeparti (KRF) 4.2% av stemmene, men for at Solberg regjeringen skulle ha flertall, ble de med som et parti i regjering. I budjsettforhandlingene fikk KRF inn lærernormen (som vil si at det er regler for hvor mange elever man skal ha per lærer i en klasse). Hva tenker du om at et så lite parti kan få inn viktig politikk? Er dette demokratisk? Diskuter med læringpartneren din. 

I dette tilfellet var KRF et vippeparti. Men hva er egentlig et vippeparti? Hvis du er usikker, bruk Google eller læreren din.  

Kilde: https://krf.no/bedre-skolestart/laerertetthet/

Artikkel fra NRK om det britiske valgsystemet: https://www.nrk.no/urix/forstemann-over-malstreken-vinner_-1.12343260

Video fra TV2 om hvordan det britiske valgsystemet fungerer: https://www.tv2.no/video/nyheter/slik-fungerer-den-britiske-valgordningen/20204610

Artikkel fra Stortinget om hvordan det norske valgsystemet fungerer: https://undervisning.stortinget.no/valg/hvordan-velges-stortinget/

Relevante kompetansemål: 

Norsk (NOR01-07) 

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

VG2 yrkesfag: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

VG1 studieforberedende: 

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

• bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte

VG2 studieforbedrende: 

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

VG3 studieforbedrende: 

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

VG3 påbygg: 

• bruke fagkunnskap og retoriske ferdigheter i norskfaglige diskusjoner og presentasjoner

• analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner

Samfunnskunnskap (SAK01-01) 

Demokrati og medborgerskap

I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de er deltakere i. Elevene skal utforske hvordan de kan påvirke samfunnet rundt seg i dag og i framtiden. Det innebærer at de skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn de selv har. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og undertrykkelse. I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter. Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Samfunnskunnskap fellesfag VG1/VG2 yrkesfag 

• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier

• utforske hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og reflektere over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

Historie (HIS01‑03)

Demokrati og medborgerskap

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling. Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige. Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden. Gjennom historiefaget trenes elevene til å se et mangfold av perspektiver og til å forstå at mennesker har ulike prioriteringer, holdninger og verdier i ulike kontekster. Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.

Historie fellesfag VG2 

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse