Tek-selskapene – en trussel mot demokratiet?
Hva skjer med demokratiet vårt hvis de store sosiale mediekanalene får dominere nyhetsformidlingen i Norge?
Av: Eirik Vigsnes, Amedia
Sosiale medier har blitt viktig for utøvelse av ytringsfriheten, men kan også misbrukes til å påvirke den offentlige samtalen og true nasjonal sikkerhet. Kanalene styres av en håndfull styrtrike tek-gründere som ikke lar seg kontrollere av enkeltland.
Randi S. Øgrey er direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Hun mener norske myndigheter ikke har tatt denne trusselen alvorlig nok.
- Det er et faktum at det norske mediemangfoldet med sterke redaktørstyrte medier har spilt en viktig rolle i vårt åpne demokrati. Det burde komme tydeligere til syne i det sikkerhetspolitiske planverket. God mediepolitikk som sikrer rammene for uavhengige medier, er god sikkerhetspolitikk, sier Øgrey.
Hun er ikke alene om å kjenne på en bekymring for de sosiale medienes økende dominans innenfor nyhetsformidling. Risikoen for at en befolkning blir utsatt for falsk informasjon og propaganda er reell. Det er bare å se til land som Russland, Romania, Tyrkia og USA. Enn så lenge står de redaktørstyrte mediene sterkt i Norge og representerer et vern mot indoktrinering og falske nyheter.
Randi S. Øgrey er direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
Uten kontroll
Teknologirådet og Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) til har sett nærmere på den maktposisjonen sosiale medier har og mulige sikkerhetsrisikoer.
I rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» har de vurdert hvordan sosiale medier kan påvirke sikkerhet og ytringsfrihet her i Norge. Rapporten betegner det som en utfordring at SoMe-plattformene har blitt en sentral infrastruktur for ytringsfrihet og demokratisk deltakelse i Norge, men kontrolleres fra utlandet. De lar seg vanskelig regulere av enkeltstater.
- Andre stater eller utenforstående aktører har enkel tilgang til– og kan påvirke vår ytringsinfrastruktur. Det et betydelig behov for internasjonal regulering, framgår det av rapporten.
Flere politikere har etterlyst bedre regulering av tek-selskapene som eier de sosiale medieplattformene. Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) peker på at EU allerede i 2022 vedtok et regelverk for kontroll av disse selskapene (Digital Markets Act).
- Hvorfor er ikke denne viktige reguleringen på plass i Norge? Spurte Bjørlo i Stortingets spørretime.
Usynlige
Øgrey er klar på at de trengs bedre kontroll med de sosiale medieplattformene. I dag tar de over halvparten av det norske annonse- og reklamemarkedet og formidler fritt innhold hentet fra norske redaktørstyrte medier.
- De følger sine egne regler og er nærmest umulig å få kontakt med når man ønsker en dialog om bruken av vårt innhold, sier hun.
Samtidig etterlyser Øgrey en mer aktiv mediepolitikk fra egne politikere. Det er et felles ansvar å sikre et fortsatt mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier i Norge.
- Hvorfor ikke gjøre som i Ontario i Canada der offentlig sektor har forpliktet seg til å bruke minst 25 prosent av sitt annonsebudsjett i redaktørstyrte medier? Samtidig må vi skjerpe oss og sørge for at vi gjør avisene våre mer relevante for de unge og løfter fram deres stemmer, sier Øgrey.