Kommer avisene til å dø ut?
Er det snart over og ut for avisene våre? Fallende lesertall og en ung generasjon som ikke bryr seg om tradisjonelle medier, skaper usikkerhet for framtiden.
Av: Eirik Vigsnes, Amedia
Utviklingen har skutt fart de siste årene: De tradisjonelle redaktørstyrte avisene mister lesere, inntekter og posisjon, mens de algoritmestyrte, sosiale plattformene tar over mer og mer av nyhetsformidlingen. De siste par årene har avisene mistet rundt 10 prosent av leserne.
Størst er leserflukten blant unge. Ifølge Medietilsynet har andelen unge som får nyheter fra redaktørstyrte medier gått ned fra 67 prosent i 2022 til 52 prosent i 2025. Over 80 prosent av de unge bruker sosiale medier som nyhetskilder. TikTok, Snapchat og Youtube er mest populære.
Ser vi befolkningen under ett, går det med fem timer daglig til mediebruk. Kun én time går med til å lese nettaviser.
Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Han forstår at mange er bekymret.
- De raske endringene i måten folk tilegner seg nyheter på har gitt de redaktørstyrte mediene en helt ny virkelighet. Det er blitt krevende å henge med. Det store spørsmålet er om dagens unge forlater de redaktørstyrte mediene for godt, eller om de blir abonnenter og lesere som voksne, sier Moe.
Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB)
Eldrebølgen
En som håper på det siste er Gunnar Stavrum, redaktør og direktør i den Amedia-eide Nettavisen. Akkurat nå opplever mediekonsernet han er en del av, en eldrebølge av dimensjoner.
- Det er skremmende å se at Amedias over 100 aviser har flere lesere over 80 år enn under 40 år. Fortsetter denne utviklingen, blir vi til slutt irrelevante for nye generasjoner som kommer nedenfra, sier Stavrum.
“Det er skremmende å se at Amedias over 100 aviser har flere lesere over 80 år enn under 40 år. Fortsetter denne utviklingen, blir vi til slutt irrelevante for nye generasjoner .”
— Gunnar Stavrum, redaktør Nettavisen
Han tror det kan skade demokratiet vårt dersom en stor del av befolkningen i fremtiden får det meste av sin nyhetsinformasjon fra sosiale medier.
- Noe av limet i samfunnet vårt har vært de redaktørstyrte mediene, som har fanget bredt på tvers av aldergrupper og gitt oss en felles forståelse hva som er sant og usant. Algoritmestyrte sosiale medieplattformer bringer nyhetsstrømmer som ikke er kvalitetssikret, men tilpasset den enkelte leseres preferanser, meninger og fordommer, sier Stavrum.
Konsekvensen kan, ifølge Stavrum, bli et mer polarisert samfunn der skillet mellom hva som er sant og ikke viskes ut og motsetningene vokser.
Ikke så galt
Bekymringene til tross, peker Hallvard Moe på at det finnes lyspunkter.
- Vi må ta med oss at Norge tross alt ligger i verdenstoppen når det gjelder avislesing. Sammenliknet med andre land, er de norske redaktørstyrte mediene i en særstilling. Ingen andre steder i verden er betalingsvilligheten for uavhengig journalistikk større. Publikum har dessuten fortsatt høy tillit til de redaktørstyrte mediene.
Moe viser til undersøkelser som viser at også unge mennesker tyr til redaktørstyrte medier når det skjer store ting som de må sjekke ut. De vet hvor de skal finne troverdig informasjon om viktige forhold når det trengs.
Men for å overleve må de redaktørstyrte mediene vise høy tilpasningsevne. Noen få internasjonale tek.selskaper, som Google, TikTok, Facebook og Snapchat, melker årlig det norske mediemarkedet for 7- 8 milliarder annonsekroner. Det blir mindre penger å lage kvalitetsjournalistikk for.
- De redaktørstyrte mediene blir nødt til å jobbe mer effektivt og lage mer og bedre journalistikk for de pengene vi har. Samtidig bør myndighetene gjøre noe med den urettferdigheten at mens norske medier må betale bedriftsskatt, slipper de internasjonale selskapene unna med null skatt. Det er ikke rettferdig, sier Stavrum.
Gunnar Stavrum er redaktør i Nettavisen.